Født i Norge i 1915, vokste han opp under vanskelige forhold og arbeidsløshet som var vanlig på begynnelsen av 1900-tallet. Men det stoppet ikke hans ukuelige søken etter nye ideer. I stedet for å vente på det skulle dukke opp en jobb, satte han inn en annonse: "Arbeider tilgjengelig for 100 kroner". Snart fikk han en jobb hvor han tjente 60 kroner i måneden, på en fabrikk som produserte maskiner til klesindustrien. Ved å benytte den tekniske ekspertisen han hadde om strikkemaskiner, startet han sitt eget selskap – Odlo Fabrikker A/S. For å komme i gang kjøpte han sine første strikke- og symaskiner fra sin tidligere arbeidsgiver. Han var også forutseende nok til å registrere merkevaren over hele verden.

Odd Roar Lofterød hadde massevis av ideer, men manglet råvarer som det var vanskelig å få tak i på den tiden. I 1947 starten hen med produksjon av undertøy for kvinner, men fikk raskt en ny idé. Sønnen hans, Odd Roar Junior, trente med det norske juniorlandslaget på skøyter. For at sønnen ikke skulle fryse under trening, skapte Odd Roar en ny treningsdrakt med bruk av Helanca-fiber. I det Odd Roar Jr tak på seg drakten på trening, ble lagkameratene helt satt ut. Ikke lenge etter var de beste utøverne interessert – alle ville ha en Helanca-drakt!

I 1963 utviklet han en varm, elastisk drakt for høy ytelse for langrenns- og skøyteløpere med Helanca syntetiske fibre. Det norske OL-laget brukte det revolusjonerende nye plagget under vinter-OL i Innsbruck i 1964, og ved OL i Sapporo i 1972 konkurrerte 22 land i Odlo-klær. Året etter, 1973, introduserte selskapet Odlo Termic – det første helsyntetiske sportsundertøyet. Skøyteløperne var igjen inspirasjonen bak denne nyvinningen. Undertøy av bomull hadde vist seg å være upraktisk, så skøyteløpere brukte ofte bare en underbukse under Helanca-drakten selv ved minus 20 grader.