Vi sorterer avfallet nøye. Vi slår av lyset. Vi skyller ut yoghurtbøtta før den går i søpla. Og de fleste av oss går fra disse små ritualene med en følelse av at vi har gjort vår del for klimaet.
Men en studie fra Universitetet i Genève, publisert i år i "Nature Sustainability", tyder på at vi bør være litt mindre skråsikre på det.
Forskerne ba nesten 3000 mennesker vurdere hvor effektive 34 ulike klimavennlige handlinger er. Mønsteret som kom til syne var påfallende tydelig: vi overvurderer effekten av små, synlige og vanebaserte handlinger, som å sortere avfall, kjøpe "eco"-produkter eller slå av apparater. Samtidig undervurderer vi handlingene som faktisk gjør en forskjell: å fly mindre, kjøre mindre, velge elbil og spise mer plantebasert mat.
Forskerne peker på to grunner til dette gapet. For det første vurderer vi en handling som mer effektiv bare fordi den er kjent – noe vi lærte på skolen eller stadig hører om i mediene. For det andre, og enda mer avslørende, vurderer vi handlingene vi "allerede gjør" som mer effektive enn de egentlig er. Det er en stille form for selvrettferdiggjøring: hvis lysbryter-vanen "virker", slipper vi å ta stilling til flyreisen vi booket i forrige måned.
Interessant nok fant studien at miljøengasjerte mennesker er like utsatt for denne skjevheten – noen ganger mer. De med sterke miljøverdier har en tendens til å være overdrevent optimistiske og overvurdere effekten av miljøtiltak generelt. De med bedre tallforståelse gir derimot mer presise anslag og lar seg i mindre grad påvirke av disse skjevhetene.

Dette er ikke bare en psykologisk kuriositet. Det er et mønster vi kjenner igjen i vår egen bransje. I to tiår har klær- og friluftsbransjen lært oss å se etter små, synlige tegn på god vilje: et merke som forteller at plagget inneholder resirkulert polyester, et "ansvarlig"-stempel, en innsamlingsboks ved kassen. Samtidig får det aller viktigste grepet for å redusere et plaggs fotavtrykk langt mindre oppmerksomhet: å bruke det lenger. Regnestykket er ikke komplisert. En jakke du bruker i åtte år i stedet for tre, sparer deg ikke bare penger. Den mer enn halverer fotavtrykket per gangs bruk, uten at et eneste nytt råstoff er hentet ut av jorden. Ingen mengde resirkulerte fibre veier tyngre i regnestykket enn holdbarhet og reparasjon gjør. Det er nøyaktig dette misforholdet forskerne i Genève beskriver: merket for "ansvarlig materiale" er lett å huske og gir en god følelse, så vi (og markedet) belønner det og lar oss berolige av det – mens det å forlenge et produkts levetid, det langt mer effektive grepet, forblir nesten usynlig.
I Odlo legger vi stor vekt på hvor lenge klærne våre varer, for vi vet at levetid har mye å si for miljøet. Derfor tar vi utgangspunkt i «holdbarhet og ytelse», ikke bare materialpåstander:
Reparer, ikke kast. Reparasjonstjenesten vår er tilgjengelig i alle butikkene våre, så en ødelagt glidelås eller en slitt søm ikke betyr en tur til søppelbøtta.
Bruktsalg. Gjennom vår innleverings- og bruktsalgsordning får plagg som ikke lenger passer inn i livet ditt, et nytt liv i stedet for å havne på fyllingen.
Sertifiserte materialer, der de faktisk betyr noe. Vi har oppnådd Fair Wears høyeste rangering, «Leader»-status, og bruker bluesign- og RWS-sertifiserte materialer – ikke som hovedbudskap, men som grunnmuren alt annet bygges på.
Dette handler ikke om å bagatellisere innsatsen til dem som resirkulerer eller slukker lyset. Det er fortsatt viktige måter vi alle kan bidra på. Det handler om å være ærlige – som merkevare, bransje og samfunn – om hvor den reelle innflytelsen faktisk ligger. Hvis vi bare snakker om fiberinnhold, forsterker vi nettopp den skjevheten denne studien peker på: at folk (oss selv inkludert) føler at jobben er gjort, mens det valget som faktisk monner mest – å kjøpe mindre, velge med omhu og få tingene til å vare – blir glemt.
Det mest nyttige et klesmerke som Odlo kan gjøre, er ikke nødvendigvis å legge til enda et sertifikat på listen. Noen ganger handler det om å si den mindre behagelige sannheten høyt: de små, kjente handlingene vi er stolte av, er ikke de som virkelig endrer noe. Ekte fremgang handler om å være ærlig om det gapet, og om å bygge produkter og prosesser som faktisk legger til rette for endring.
Kilder: M. Herberz et al., Universitetet i Genève, publisert i Nature Sustainability, 2026; omtalt av Joachim Laukenmann.
Link til artikkelen om studien: Hvorfor vi overvurderer den positive effekten av handlingene våre på klimaet - Medias - UNIGE